Hekken

Det banka på døyra her ein morgon.  Utforbi sto det eit ungt damemenneske  «jai skal trimma hekken» sa ho på eit gebrokkent språkmål. «Då e`du komen feil, her er ikkje noko slikt trimmestudio i grenda. Eg smald att døyra . Men ho ga seg ikkje, banka på døyra att. «Eg skal trimma hekken din».  Fortsatte ho, som om eg ikkje hadde gjort meg forstått fyrste gong eg smald att døyra.               

Kunne det vera ein slik austeuropeisk prostestituert ?  Hadde marknaden for slikt vorte så lite inne i byen at dei no trekte ut på landsbygda, heilt ut til ein sliten pangsjonert småbrukar.  Eg sjeik ut på ho gjennom ein smal døropning,  eg driv ikkje med slikt fortalde eg ho, eg har ikkje utstyret til slikt lenger.

Ho treiv ein diger saks opp i anletet på meg medan ho ropte høgt «men det har eg !». Eg vakla baklengst, fyld av skrekk. Va da slik det skulle ende for ein gamal gardbrukar og hedersmann, sterilisert so ein gamal okse .

Så stakk ho eit brevark inn til meg.  Ho var send frå kommunen for å stella i hagen min. 

Da va heimehjelpen so hadde foreslått da for heimehjelpskontoret.   Og dei hadde kontakte noko som heit Grøn Etat i komune-omsorgen.  «Vi stellar ikkje berre for dei eldre, men også for hagane deira» stod det nedst i brevet.

B-70 40 x 40 cm dypt lerret. Rød kveld. Kr. 1150.-.
galleriellingsen sin avatar

Av galleriellingsen

Som innehaver av denne bildebloggen ønsker jeg å vise frem noen av mine bilder. På oppfordring. Stort sett har jeg alltid malt for min egen del, det er en fantastisk rekreasjon. Og det er selvsagt gøy, ellers hadde jeg nok gjerne strikket istedenfor. Men strikking ser så vanskelig ut….. Jeg er stort sett selvlært og det er selve læreprosessen og utviklingen når du får det til som er drivkraften. Når du får det litt bedre til etter hvert, ørsmå skritt. Små overraskende gleder som dukker opp. Men det tar tid, lang tid. Dersom du har annet å gjøre på, strikking for eksempel, kan du eventuelt få kjøpe et av mine bilder istedenfor. Men det er noen restriksjoner på eventuelle kjøp; Dersom det ikke fremkommer spesifikt av bildets navn; spør aldri hvor motivet er hentet fra. Det kommer innenfra, motivert og landskap jeg har opplevd, noe jeg har sett eller opplevd i naturen. Når det gjelder surrealistiske, abstrakte bilder setter jeg gjerne ekstra stor pris på at du ikke spør hvor det kommer fra….. Et bilde oppleves forskjellig fra person til person. Du må selv finne den rette avstand til bildet som gir deg den beste opplevelse. Jeg driver med maling, ikke fotografering. Med mindre du er ekstremt nærsynt vil ikke en studie på 50 centimeters avstand være noe å anbefale.

Legg igjen en kommentar