Heimehjelpa

So vart da endeleg ny heimehjelpskvinnfolk på meg.  Eg hadde fått brev frå kommunen der det sto at eg skulle få heimehjelp på prøve, om det ikkje fungerte tilfredsstillende ville eg fratakast hjelpen og vurderast for opphald på eldreinstituasjon.  Dei fann meg ikkje kompetent so aleinebuar.  

Eg kan vera litt av ein skøyer og likar å egla folk, så når ho sto på trappa spurde eg om ho var komen heile vegen frå Kina.  Ho var 180 centimeter høg og hadde vore særs mykje i sola, håret var krusa so på ein søye med nylagt permanent.  «Nei, eg kjem frå Nesodden» sa ho.  Eg vart litt paff, va kvinnfolket av det frekke slaget ? 

Eg bestemde meg for å gje beskjed om kven so va sjef i huset. «Her i huset talar tjenestefolket kun når dei vert tiltala.   Dei skal koma til husets herre når eg ring med bjølla og dei skal medbringa si eige matpakkje.  Vatten finn ein i bekken bakom huset.»  Eg flirde stilt for meg sjølve.  

Eg hadde vorte nysgjerrig på brevet frå kommunen og spurde ho om kva det eigentleg betydde.  Og får du bra betalt for denne tenesta spurde eg.  «Petimeter», sa ho stille og stirde  olmt på meg.  

«Per meter ?» spurde eg.   Nokre gonger kan høyrsla spele meg eit puss og ho snakka noko gebrokkent, eg e`ikkje van med slik Nesoddendialekt.  «Får du betalt per meter?» gjentok eg lavmelt.

Dagen etter ringde eg til kommunen og spurde om det var tilfelle om atte det var meterpris på desse heimehjelpskvinnfolkane.  Og om det i så tilfelle var meterpris på oss heimehjelpsbrukarar jamvel.

Eg e`no berre 160 centimeter høg, sa eg.  Og om så e`tilfelle korleis får eg då utbetalt mellomlegget ?   eller e`da slik at eg må betala mellomlegg ?   Damemennesket hjå kommunen la berre på telefonen.  

Eg bestemde meg for å ta det opp direkte med heimehjelpskvinna.   Skal me ta detta gjennom kommunen eller vil du ha betalt for 20 centimeter ekstra kontant ? Ho sjeik noko forvirra på meg.

Så for ho på dør.   Dei e`ustabil arbeidskraft desse heimehjelparane.

B-57 38 x 46 cm flatt lerret. Månelyst. kr.1050.-

galleriellingsen sin avatar

Av galleriellingsen

Som innehaver av denne bildebloggen ønsker jeg å vise frem noen av mine bilder. På oppfordring. Stort sett har jeg alltid malt for min egen del, det er en fantastisk rekreasjon. Og det er selvsagt gøy, ellers hadde jeg nok gjerne strikket istedenfor. Men strikking ser så vanskelig ut….. Jeg er stort sett selvlært og det er selve læreprosessen og utviklingen når du får det til som er drivkraften. Når du får det litt bedre til etter hvert, ørsmå skritt. Små overraskende gleder som dukker opp. Men det tar tid, lang tid. Dersom du har annet å gjøre på, strikking for eksempel, kan du eventuelt få kjøpe et av mine bilder istedenfor. Men det er noen restriksjoner på eventuelle kjøp; Dersom det ikke fremkommer spesifikt av bildets navn; spør aldri hvor motivet er hentet fra. Det kommer innenfra, motivert og landskap jeg har opplevd, noe jeg har sett eller opplevd i naturen. Når det gjelder surrealistiske, abstrakte bilder setter jeg gjerne ekstra stor pris på at du ikke spør hvor det kommer fra….. Et bilde oppleves forskjellig fra person til person. Du må selv finne den rette avstand til bildet som gir deg den beste opplevelse. Jeg driver med maling, ikke fotografering. Med mindre du er ekstremt nærsynt vil ikke en studie på 50 centimeters avstand være noe å anbefale.

Legg igjen en kommentar