Smatting, slafsing, raping og fising ved vert jevla måltid. Eg las i nyheitsbladet om slike spiseforstyrelsar. Dittande so eg opplevar må no vera spiseforstyrelsar av verste sort, tenkte eg. Eg slo opp i telefonboka og fann nummeret til organisasjonen so vart omtala i nyheitsbladet.
Eg ringde. Da gjorde eg. Eg ringde. Ei hyggeleg dame i den andre enden svara meg. Ho sa at dei nok kunne hjelpa meg, men fyrst måtte eg gjera eit krafttak sjølve. Rive opp vondten med roten, so ho sa. Eg gjorde det. Eg heiv ut heile faenskapet tå eit mannfolk. Endeleg kan eg eta uforstyrra. Gu kor deilig !
B-149 38 x 46 cm flatt lerret. Ulvedans. Kr. 1050.-
Som innehaver av denne bildebloggen ønsker jeg å vise frem noen av mine bilder. På oppfordring. Stort sett har jeg alltid malt for min egen del, det er en fantastisk rekreasjon.
Og det er selvsagt gøy, ellers hadde jeg nok gjerne strikket istedenfor.
Men strikking ser så vanskelig ut…..
Jeg er stort sett selvlært og det er selve læreprosessen og utviklingen når du får det til som er drivkraften. Når du får det litt bedre til etter hvert, ørsmå skritt.
Små overraskende gleder som dukker opp. Men det tar tid, lang tid. Dersom du har annet å gjøre på, strikking for eksempel, kan du eventuelt få kjøpe et av mine bilder istedenfor.
Men det er noen restriksjoner på eventuelle kjøp;
Dersom det ikke fremkommer spesifikt av bildets navn; spør aldri hvor motivet er hentet fra. Det kommer innenfra, motivert og landskap jeg har opplevd, noe jeg har sett eller opplevd i naturen. Når det gjelder surrealistiske, abstrakte bilder setter jeg gjerne ekstra stor pris på at du ikke spør hvor det kommer fra…..
Et bilde oppleves forskjellig fra person til person. Du må selv finne den rette avstand til bildet som gir deg den beste opplevelse. Jeg driver med maling, ikke fotografering. Med mindre du er ekstremt nærsynt vil ikke en studie på 50 centimeters avstand være noe å anbefale.