
Eg sit ute i morgonsola. Kommunen hev send meg ein ny heime- hjelp. Håpar at ho e`betre enn forrige, va mykje tvilsamt der.
«Vil du ha ein kaffikopp» kauka nyehjelpen der innefrå kjøkenet. «Nei takk» svarde eg «eg hev kjøkenskåpet fullt av kaffikoppar, har ikkje bruk for fleire» Det vart stilt i nokre sekund før ho kauka tilbake «vil du ha nytrakta kaffi oppi ein kaffekopp eg fann i kjøkenskapet, slik at du kan drikke kaffi frå ein kopp ?» No vart eg stille nokre sekund, trudde ho at eg var dum ? Eg veit jo at ein drikk kaffi frå ein kaffikopp. «Vil du ha ein frokostskjeve med gamalost servert på trammen ?» kauka ho snart igjen. Nasevise heimehjelp- kjerring tenkte eg. «Nei, eg vil gjerne ha ein skjeve servert på ein frokosttallerken medan eg sit på trammen». Eg flirte stilt for meg sjølve, der fekk ho svar på tiltale. «Skjit du på trammen sa du ? for kaffien tvers igjennom ?» No vart eg forbanna ! Koppen va kjøpt på Felleskjøpet for 30 år sida og hadde halde tett heile tida. Ikkje ein dråpe hadde lekt ut !
Plutseleg stod ho der på trammen med ein gamalostskjeve i eine handa og ein vassbytte i andre handa. «Spis no smørbrødet ditt, så tar du av deg buksene og så skal vi spyle både her og der»
Eg reiste meg sakte, i forbannelsen hadde eg ikkje merka meg dei brune snusdråpane so hadde dryppa ned og samla seg i ein dam på mitterste trappetrinn. Svigerdottera mi hadde fortald meg at dei hadde utdannelse i å få med seg slikt, desse helseutdanna heimehjelpskvinnfolka. Stiv i ryggen so eit gamalt øk staura eg meg inn i stua, eg gjekk sakte på stive bein. Eg skulle ta morgon -toaletten.
«Javel, det er såpass altså», høyrde eg bykvinnfolket tala bak meg der utefrå trammen.
